Jeg fikk gleden av å fotografere Nina Petrinas julekalender med håndfargede hesper - det var en utrolig morsom opplevelse, og så innmari gøy å få jobbe med foto litt utover det jeg pleier!
Egentlig ble vi enige om å gå for nøyaktig fargegjengivelse og 'blitzbilder' - men så kunne jeg ikke dy meg for å lage en variant med naturbilder istedet. Jeg angret litt den 3. og 4. - Glitter er ikke lett å fange på kamera, og ihvertfall ikke i naturlig lys!
Tina til Nina: "Vi må ta en alvorlig samtale om fotogeniteten til glitter altså! Men det er ihvertfall synlig her"
Min definitive favorittfarge: Messinglav. Jeg jobber med mannen for å få lov til å henge den på veggen.
Hver gang jeg hadde litt tid til å fotografere en runde var jeg overlykkelig: Full julaften med en gang! 3-4-5-6-7 kalenderpakker revet opp, studert og tatt bilder av.
Et av bildene med dårligst forutsetning: Brunt garn, grått vær med HØLJregn, og måtte taes samme dag som det skulle legges ut. Et av de fineste resultatene!
Jeg ventet desperat på snø. Helst snø og sol. Julestemningen lot vente på seg. Med tre timer med akseptabelt fotolys om dagen (to når det regnet. Det regnet mye.) Så kom frosten!
Flere som hører "Tre nøtter til askepott" - sangen inni hodet når de ser dette?
Jeg er blivende jentemamma - denne fargen fikk meg til å glede meg litt ekstra!
Alle bildene er tatt med Nikon D90, og et 50mm 1,8 objektiv. Det er minimalt med retusjering, kun fargejustering for å komme nærmest mulig det faktiske hespet.
Frossen natur altså.
17-23 desember kom en lang grønn gradient, "skog" - nydelige farger, men krevde en alvorlig grad av tunga rett i munnen for å huske hvilket som var hvilket! (Alle er tatt samme dag)
Det vakreste lyset var her. Lav desembersol mot frost.
Denne greina la jeg merke til første gang jeg var ute og skulle ta bilder, tilslutt kom hespet som passet perfekt der også!
Hele gradienten "skog" - de to første var så like ved første blikk at jeg trodde Nina hadde pakket feil! Men når resten kom ble det helt perfekt.
Den 24 desember kom et ufarga, naturlig hespe. Det ser kanskje ikke så interessant ut på bildet, men innholdet er desto bedre: Hespet er blandet av økologisk merinoull og den utrydningstruende sauerasen Manx Loagthan. Nydelig kvalitet, og så representativ for Ninapetrinas ideologi.
Tina til Nina: "Avkommet fant kalenderen og forsynte seg grovt av nummer 24. Hespet er like pent heldigvis men innpakningen tror jeg han spiste!"
Noe av det fineste med å jobbe med strikking er alle de fantastiske menneskene jeg møter. Sterke og dyktige, spennende damer med gode holdninger og verdier om dyrevelferd, miljø, og med en enorm respekt for strikking som både tradisjon, terapi, hobby og ikke minst levebrød.
Nina passer selvsagt rett inn i denne karakteristikken, og jeg er utrolig glad for å ha fått samarbeide med henne, og blitt bedre kjent med både firma, garn og ikke minst personen bak.
Psst: Avtalen vi lagde var at jeg fikk en kalender, mot at jeg tok et bilde av hvert hespe.
Vi kjente ikke hverandre fra før, og alt av ros og 'reklame' er bare fordi jeg syns dama er bra, og bra damer heier vi på!
Tina